02.12.08 23:35
De eldste, største og mest tradisjonsrike kirkebyggene våre ligger ikke på "tilfeldige" steder.De ligger på hellige steder.
De følsomme blant oss merker denne helligheten med en gang de nærmer seg bygget, eller når de kommer inn, eller når de står ved alteret. Alt etter hvor følsomme de er.
Det var mange små og store "hemmeligheter" i de gamle kirkebyggene, både arkitektonisk og i valg av beliggenhet. Våre kirkebyggere fulgte de gamle tradisjonene for beliggenhet som var gitt av de gamle naturreligionenes innsikt i hellige steder. Et hellig sted hadde spesielle vannforekomster i grunnen , forekomster av en slik art at de følsomme kunne merke det, og disse forekomstene skulle gi vesentlig sterkere følelser enn vanlige vannforekomster andre steder.
For eksempel valgte man å bygge der det var flere dybder og lag av kryssende strømmer.
Vi vet at ca en tredel av befolkningen har følsomhet nok til å finne underjordisk vann. Heldigvis er det såpass mange som kan lære seg vannfinnerkunsten, for brønner, og særlig gode brønner har det vært
avgjørende å kunne finne.
Disse følsomme menneskene kan fortelle at det slett ikke er en "god" følelse de får når de kjenner påvirkningen fra underjordisk vann.
Nei, det sies at denne følelsen er anderledes enn "lystfølelsene".
Det er enslags sansing , som ved kulde og varme, og er ikke behagelig. Den inngir mer en konsentrasjon, eller en advarsel, som om den "sier" at man bør flytte segvekk. De reaksjonene varierer noe, alt etter arten av følsomhet. Man unngår den, og hus og seng vil man ikke ha slike steder.
Endel svært følsomme mennesker sier at de blir "utslitt" av å utsette seg for denne påvirkningen og at man utsetter seg for sykdommer av flere slag ved å bo på slike steder.
Så når du sitter i kirken og kjenner ryggen lide i "vonde benker", så trøst deg med at du er en av dem.
En av de følsomme for hellige steder! Jo verre du har det i kirken, desto sterkere er din følsomhet.
Det vil ikke hjelpe særlig med myke stoler!
Løsningen for deg må bli en nybygget, moderne kirke, hvor man ikke søkte de underjordiske kreftenes
medvirkning når man valgte byggested.
Vil du virkelig teste deg på dette, så må du søke i de store katedralene. Det sies at de hellige steder kan virke så sterkt at selv ikke følsomme personer kan merke det,
Personlig kjente jeg dette ved et besøk på domkirkeruinene ved Hamar.
Jeg mente selv at jeg var helt ufølsom for "denslags", men da jeg gikk inne mellom ruinene og nærmet meg høyalteret ble jeg sterkt oppmerksom på at "noe " virket på meg. Jeg gikk bort til noen trær utenfor ruinområdet og brakk meg en kvist. En delt, frisk kvist. Så vandret jeg tilbake i ruinene mot høyalteret. Og der, foran høyalteret bøyde kvisten seg. Den reagerte så kraftig i mine hender at jeg ikke kunne klare å holde den i stilling.
Dette var min eneste befatning med det eldgamle underjordiske hellige, og min eneste vellykkede vannfinnervirksomhet.
Men jeg fikk en klar forståelse for at hellige steder skal ha vonde sitteplasser!
